1. Det finnes ikke et “Reiselivsregister” med oversikter over hvilke reiselivsbedrifter som bruker natur- og kulturområdene i en kommune eller en region.
Dette hindrer kommunene og fylkene i å utvikle en bærekraftig reiselivsnæring. Vi må vite hvilke områder som er i bruk – og hvem som er brukere av områdene – for å kunne si noe om belastningsgrenser på bruk – overforbruk. Dersom ikke et slikt register iverksettes, vil man ikke kunne lage regler for bruk, og sikre en bærekraftig forvaltning. I dag er det eksempelvis slik at bedrifter som synes kravene fra destinasjonsselskapene blir for mange – de melder seg ut, og lever godt med det. Det er ingen konsekvenser av å ikke være registrert eller medlem av en reiselivsorganisasjon. Dette gjør at områder forringes. Lokalbefolkningen og lokalbefolkningens behov blir ikke hensyntatt. Lokalbefolkningen er misfornøyd med reiselivsutviklingen, og vi får “Tourist go home”- effekten.
En kartlegging foretatt i Tromsøregionen, viste at det pr juni 2019 er 296 registrerte reiselivsbedrifter i Brønnøysundregisteret som er registrert som aktivitetsbedrift i kommunene Tromsø, Balsfjord, Lyngen, Karlsøy og Storfjord kommune (basert på samme NACE-koder som er brukt i ringvirkningsanalyser av reiselivet i regi av analyseselskapet Menon). 77 av disse bedriftene – 26% – er medlem i Visit Tromsø-Region, Visit Lyngenfjord eller NHO Reiseliv. Det betyr at vi kan anta at 74% av aktivitetsbedriftene ikke får informasjon fra det organiserte reiselivet om bærekraftig reiselivsutvikling, kurs, møter, guidelines, produktutvikling og annen oppdatering om reiselivsutviklingen.
Det er totalt i de samme 5 kommunene pr juni 2019, 892 registrerte reiselivsbedrifter i Brønnøysundregisteret basert på samme NACE-koding som ovenfor. 187 av disse bedriftene – 21% – er medlem i Visit Tromsø-Region, Visit Lyngenfjord eller NHO Reiseliv. Det betyr at vi kan anta at 79% av reiselivsbedriftene får ingen informasjon fra det organiserte reiselivet om bærekraftig reiselivsutvikling, kurs, møter, guidelines, produktutvikling og annen oppdatering om reiselivsutviklingen.
Av denne kartleggingen finner vi også at flere aktører er registrerte med feil bransjekode (NACE-kode). Konsekvenser av dette er at noen faller utenfor kartleggingen, og noen av de som er med, skulle falt ut. Konsekvensene av feil NACE-koder er at en får manglende relevant oversikt over reiselivsaktørene, og ringvirkningsanalyser m.m. gir ikke et riktig bilde av verdiskapningen.
Tiltak
A. NACE-kodene ikke er tilstrekkelig tilpasset reiselivsnæringen, og oppgradering må gjennomføres nasjonalt.
B. Det utvikles et offentlig reiselivsregister. Reiselivsregisteret må inneholde oppdatert kategorisert oversikt over de ulike bransjene/NACE-kodene.
C. Det må vurderes om det bør fastsettes en kvotering/regulering av antall bedrifter som kan benytte de ulike naturområdene, både på land og hav, slik at områdene får en kapasitetsvurdering. Inkludert i dette må man se på behovet for å etablere en søknadsprosess – tildele bedrifter bevilgning/lisens- for å kunne ha ulike typer kommersiell virksomhet i disse områdene.
D. De bedriftene (74-79% av reiselivsbedriftene) som ikke er en del av det offisielle reiselivsapparatet, må få relevant reiselivsinformasjon fra kommunene.
2. Det er utviklet en “svart næring” hvor aktører sesongetablerer seg og driver ulovlig virksomhet.
Som følge av at det ikke er krav til registrering av hvor reiselivsaktiviteter foregår – hvem som har “lisens” for å utøve virksomhet i et område – kan heller ikke myndigheter kontrollere bruken. Myndighetene har ikke kontroll med reiselivsutviklingen. Bedrifter som driver uten regler har gjerne lavere kostnader, og kan presse priser og (lokale) lovlige aktører taper anbud og taper i konkurransen med slike aktører. Dette resulterer i lavere verdiskapning lokalt og regionalt, samt ukontrollert bruk/forbruk av natur- og kulturområder. Lokale hensyn blir ikke ivaretatt. Kvalitetsnormene følges ikke – kan resultere i misfornøyde kunder og dårlig omdømme for reiselivsnæringen. Kundene vet ikke hva slags leverandør de har brukt. Vanskelig å skille useriøse med seriøse leverandører.
Forslag til tiltak
Tiltak listet under pkt 1 vil løse problemstillingen.
Da kan myndigheter kontrollere og uønsket bruk reduseres.